Det er én av anbefalingene fra Distriktsnæringsutvalget, ledet av Svein Richard Brandtzæg, som 28. oktober overleverte sin rapport til statssekretær Raymond Robertsen (H) og statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V).

– Vi mener kommunene bør få beholde mer av inntektene som skapes lokalt. Det vil gi vertskommunene sterkere insentiver for å legge til rette for næringsvirksomhet og gi bedre utnyttelse av landets rike naturressurser, sier utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg.

Prognoser viser at sentraliseringen vil fortsette å øke i årene framover. Sammenlignet med SSB legger utvalget til grunn at det blir befolkningsnedgang i dobbelt så mange norske kommuner.

– Det er viktig at kommunene har et realistisk bilde av befolkningsutviklingen i sin kommune når de skal gjøre sine prioriteringer for fremtiden, sier Brandtzæg.

Verdiskapingen per sysselsatt i næringslivet er nå aller høyest i de minst sentrale kommunene. Selv om også sysselsettingen i distriktene er høyere enn i sentrale strøk, opplever mange distriktskommuner fallende folketall. Dette skyldes til en viss grad at distriktene har et mer kapitalintensivt næringsliv enn sentrale strøk. Høy vekst i verdiskapingen henger dermed ikke så sterkt sammen med om det blir flere arbeidsplasser i distriktene.

Utvalget mener det har en kulturell og sosial egenverdi for landet å opprettholde spredt bosetting, selv om dette også kan ha en økonomisk kostnad. Våre rike naturressurser ligger spredt i hele landet og danner grunnlag for aktivitet og utvikling med store eksportnæringer lokalisert i distriktene. Distriktskommunene har også en viktig rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger av bostedsattraktivitet. Utvalget mener det er viktig å skape varierte arbeidsmarkeder som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene. For å sikre at vi tar vare på de små og store fellesskapene i landet, og for å sikre bosetting i hele landet, må myndighetene ha en aktiv politikk som bidrar til vekst og reduserer barrierer for utvikling.

Statlige arbeidsplasser bør i langt større grad enn i dag lokaliseres i distriktene, mener utvalget. De siste ti årene er antall statlige arbeidsplasser i Norge økt med 15 prosent. I de minst sentrale kommunene er antallet imidlertid falt med 12 prosent. Sentraliseringen av statlige funksjoner har konsekvenser for tjenestetilbudet i distriktene og for sysselsettingsmulighetene.

Utdanningstilbudet i regionene og strukturen på høyere utdanningsinstitusjoner har stor betydning for om unge og nyutdannede velger å bli værende i distriktet. Om lag 70 prosent blir værende i den regionen der de har gjennomført studiene sine. Utvalget har derfor en rekke forslag for å styrke utdanningstilbudet i distriktene, blant annet gjennom stimulanser til desentralisert studiestedsstruktur, digitalisering og mer samarbeid med næringslivet.

Utvalget peker på at digital infrastruktur i dag er grunnleggende og kritisk infrastruktur, hvor det trengs ytterligere forsterket utbygging i distriktene.

Hytter er viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser i mange distriktskommuner og hyttefolket utgjør i utviklingsøyemed en ressurs som i for liten grad utnyttes. Samtidig har typiske hyttekommuner gjerne mange flere brukere av de kommunale tjenestene og infrastrukturen, enn det innbyggertallet tilsier. Dette dilemmaet ble ikke minst illustrert under starten av korona-utbruddet, da det ble innført et hytteforbud for å skjerme helsetjenesten i kommuner. Utvalget mener det bør vurderes hvordan brukertall fremfor folketall kan vektlegges ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlige tjenester og infrastruktur i fremtiden.

Utvalget mener at Norge står relativt godt rustet til å møte de endringene som følger av grønn omstilling. Distriktsnæringslivet kan gjennom grønn vekst innenfor industrien, havnæringene, landbruk, jordbruk, skogbruk og reiseliv bidra til å redusere nasjonale og globale utslipp, samtidig som det skapes store verdier.

– Det er imidlertid viktig at norsk næringsliv ikke underlegges et strengere regime enn utenlandske konkurrenter og at distriktsnæringslivet ikke må få en uforholdsmessig stor andel av byrdene ved utslippskutt, sier Brandtzæg.

Utvalget peker også på at lav kapasitet i noen små kommuner til å håndtere planprosesser kan være en flaskehals for næringsutvikling. Samtidig kan det være vanskelig for små bedrifter å forholde seg til omfattende og komplekse planprosesser med et omfattende forvaltningsregime. Utvalget mener derfor det bør vurderes å innføre en tilskuddsordning for små kommuner med større planleggingsutfordringer, samt en veiledningsordning for små og mellomstore bedrifter.

Fakta om utvalget

Utvalget ble oppnevnt høsten 2019. Oppdraget har vært å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. En viktig del av arbeidet har handlet om å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er og å synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

Utvalgets har en rekke vurderinger og forslag som adresserer utfordringene til distriktsnæringslivet og som kan legge til rette for nødvendig omstilling. Alle utvalgets forslag er samlet i kapittel 9 i utredningen.

 

Utvalgets medlemmer

I tillegg til utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg, har utvalget bestått av følgende medlemmer:

  • Bergljot Landstad, regional- og næringssjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune, Molde
  • Knut Sveinung Vareide, seniorforsker i Telemarksforsking, Bø i Telemark
  • Knut Arne Gurigard, daglig leder i Regionrådet for Hallingdal, Hemsedal
  • Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør, Kristiansand
  • Merete Nygaard Kristiansen, administrerende direktør i Akvaplan-niva, Tromsø
  • Hanne Alstrup Velure, selvstendig næringsdrivende, Lesja

Sekretariatet for utvalget har vært av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalgets mandat kan i sin helhet leses her.

Video av overrekkelsen finnes på regjeringens nettsider.

Pressekontakt:

Sekretariatets leder Jørgen Næss Haugseth, tlf. 926 13 438.